Kristian Knirk: Bursdagsbarn og kunstsamler.
Willa Waldeneck: Kunstsamler.
Jan Tore Kristoffersen: Glad og godslig kar som liker god mat.
Bjørn Galte: Ekskriminell, nå lovlydig borger. Eller?
Martha Martinsen: En glad person. Ivrig veddeløpsspiller.
Arnt Arnesen: Privatdetektiv. Venn av Kristian Knirk.
Etter en vanskelig sak, tok Arnt Arnesen en velfortjent påskeferie. Han ble invitert til sin gode venn Kristian Knirk ute på landet. Kristian fylte femti år og skulle ha et lite selskap i påsken. Arnt Arnesen tenkte at noen dager på landet ville gjøre ham godt. Der kunne det ikke skje noe kriminelt, tenkte han. Men der skulle det vise seg at han tok grundig feil.
Arnt Arnesen
Kristian Knirk var kunstsamler. Han hadde nylig kjøpt en verdifull vase.
-Jeg vil råde deg til å ikke ha denne vasen fremme under selskapet, sa Arnt.
-Å, du er altfor mistenksom, sa Kristian. -Hit kommer det bare gode venner som jeg stoler fullt og helt på.
-Ja, du har sikkert rett, sa Arnt.
Men i sitt stille sinn tenkte han at han skulle holde et ekstra godt øye med vasen.
Jan Tore Kristoffersen
Den neste som dukket opp, var Willa Waldeneck. Kristian fortalte Arnt at hun også var kunstsamler, og Arnt la merke til at hun studerte den nye vasen med et grådig blikk.
Willa var en flott dame, men dektetivens inntrykk av henne ble ødelagt av den overlegne holdningen hun inntok overfor alt og alle.
Willa Waldeneck
Deretter dukket Bjørn Galte opp. Bjørn var en gammel kjenning av Arnt Arnesen. Arnt hadde nemlig sørget for å få Bjørn Galte bak lås og slå etter en rekke ran som han sto bak. Nå var Bjørn Galte imidlertid kommet på rett kjøl, og eide en bilforretning. Det virket ikke som han bar nag til detektiven, for han hilste på ham som en gammel venn.
Bjørn Galte
Til slutt kom kveldens siste gjest, Martha Martinsen. Martha hilste overstrømmende på Arnt, som om hun hele livet hadde drømt om å treffe nettopp ham. Hun var en kvinne på rundt 50 år, like brei som hun var lang, og hun fortalte ham straks at livet hennes dreide seg om hesteveddeløp.
-Nå har jeg kjøpt meg leilighet like ved travbanen, så slipper jeg å dra så langt, sa hun, og lo.
Martha Martinsen
De spiste en bedre middag bestående av lammestek med saus og poteter. Etterfulgt av en nydelig creme brulee. Alle spiste med god apetitt, bortsett fra Willa, som bare pirket i maten.
Det tok ikke lang tid før samtalen dreide seg om den nye vasen og dens verdi. Kristian ville ikke ut med hvor mye han hadde gitt for den, men antydet at den hadde kostet flere titusener.
Etter maten reiste Kristian seg og holdt en tale, men Arnt så at flere av gjestene var mer opptatt av vasen enn av talen. Igjen tenkte detektiven at det ikke var så lurt av Kristian å ha vasen stående ubevoktet.
Etterpå gikk alle inn i en annen stue for å drikke kaffe.
Willa unnskyldte seg og sa hun måtte på toalettet.
Da hun kom inn igjen, reiste Bjørn Galte seg.
-Er det greit at jeg tar en røyk? sa han.
-Ja, men du må nok ta den ute, sa Kristian.
-Selvsagt, sa Bjørn Galte, og gikk ut.
Arnt Arnesen la merke til at det ikke luktet røyk av Bjørn Galte da han kom inn igjen.
-Det er visst tomt for snacks, sa Martha.
-Jeg skal hente mer, sa Kristian.
-Nei, jeg kan gjøre det, sa Martha, og gikk ut med bollen i hendene.
Etter at Martha hadde kommet inn igjen, reiste Jan Tore seg og sa at han måtte på do.
Arnt lurte på om Jan Tore hadde mageproblemer, for han ble borte veldig lenge.
Ved tolvtiden var selskapet over. Gjestene gikk gjennom spistestua mot gangen.
Det var Willa Waldeneck som oppdaget det:
-Vasen! ropte hun. -Den er borte!
Fortsettelse følger.......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar